Overlegent bitch blikk, vikar og savn.

Istad fikk jeg en litt rar følelse, ikke en følelse som kommer etter at jeg har gjort noe dumt, eller etter at jeg har tenkt noen rare tanker, men av at en ga meg det overlegne bitch blikket. Jeg har gått i samme klasse som denne personen igjennom barneskolen, og jeg tror ikke jeg har gjort noe mot denne personen som skal gi den lov til å gi meg et slikt blikk.
Jeg tenkte jeg skulle være hyggelig, å smilte til personenm og hadde tenkt å si hei, helt til personen ga meg det blikket. Jeg har jo ikke gjort noen verdens ting mot denne personen. Jaja. Læreren vår i fransken er sykemeldt i gudene vet hvor lenge, så vi må ha vikar. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg savner læreren vår. Den tiden han vikaren har vært i fransken, har jeg ikke lært et eneste piss. Ikke bare det, han gir så unødvendige anmerkninger. Han sa jeg fikk tre anmerkninger fordi jeg snakket, og de gangene jeg snakket pratet omtrent alle i klassen like mye. Jeg ble vel lettere irritert, og kalte han hjerneskada(man skulle tro han var det), men tror ikke han hørte det. Uannsett, krysser fingrene og håper på at fransklæreren vår snart er tilbake på plass! WE MISS YOU!.

Faen som jeg savner sommeren. Sol og varme på et eksotisk sted! Eller det jeg ikke savner fra sommeren er den dagen jeg var senge liggende i syden. Jeg kasta opp flere ganger. So kjiipt! HVOR ER SOLA?! SOMMEEER!!

Vi snakkes! <3